Tirsdag ettermiddag satte vi kursen mot Nannestad for å trene med en av de virkelig store gjennom alle tider. Navnet Thomas Alsgaard lyder kanskje kjent? Det bør det gjøre for alle med en viss selvrespekt. Mannen har ikke mindre enn 5 OL gull og 6 VM gull på merittlisten. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt og har et drøss av
verdenscupseiere og
nm medaljer.
Med andre ord celebert selskap for oss gutta. Jeg er også av den oppfatning at en Thomas Alsgaard i form har prestert noe av det råeste innenfor langrennssporten all-time. Jeg vet at flere deler den oppfatningen. Kan bare nevne 3-mila på Lillehammer hvor Thomas knuste Bjørn Dæhlie med 47 sekunder.
I disse dager omtaler Thomas seg som mosjonist men har likevel tatt mål av seg å prøve å vinne Vasaloppet i løpet av en toårs periode. Han er en av flere løpere på det hardsatsende Team United Bakeries. I tillegg jobber han for Madshus med produktuvikling og skitesting. Han er også en mye engasjert foredragsholder i næringslivet.
Det var Bjørnar med sine kontakter som klarte å få i stand denne avtalen med Thomas. Så vi gutta skylder han en stor takk.
Jeg kan bare snakke for meg selv men det var en spesiell opplevelse og rulle opp siste bakken og inn på gårdsplassen til Alsgaard og se mannen der i levende livet. Tror nok de andre gutta også hadde litt sommerfugler i magen i møtet med Thomas.
Thomas startet med å si: " Vi går vel rolig idag vel". Jaja tenkte vi gutta og regnet med en rolig tur rundt i en av de kjente traseene til Thomas. Men det skulle vise seg at det som Thomas regner som rolig var noe helt annet for oss. Her var det ikke mye i1;) Stort sett fra i2 og oppover. Man får virkelig se hvor lista ligger. Hans Petter, Bjørnar og Rune Løchting var med på sykkel og gutta måtte jobbe for å holde følge. Vi gutta var vel også skjønt enige om at dette var den hardeste langturen vi hadde vært på. En kikk på pulsklokka viste en gjennomsnittspuls på 157 og en makspuls på 188. Riktignok har jeg vært sjuk ei uke og pulsen er litt unaturlig høy. Men kikk i Treningsdagboka til Thomas viser bare spriket. Jeg siterer: "Hadde med juniorer fra Standbygda IL. Veldig rolig, med lange pauser. Ikke god i kroppen. Uggen og kald.Forkjølet."
Men vi kom oss gjennom alle mann og vi ble virkelig obs på det fine rulleskiterrenget rundt Nannestad. Mens det i Elverum er stort sett flatt og slakt var det i Nannestad veldig lettkupert med mye teknikkskifter. I området finnes det også lengre sammenhengende stigninger. Med andre ord et mekka for skiløpere.
Underveis hadde vi også to lengre stopper hvor vi diskuterte litt teknikk og Torstein var ivrig etter å få svar og diskutert noen tekniske prinsipper. Thomas hadde ingen fasitsvar men var samtidig ikke redd for å utfordre "læreboka". Nytenking og kreativitet er to ting som ligger ved Thomas og han utfordret oss til å virkelig tenke og prøve ut nye ting for å komme videre. Det var meget interessant å høre litt hvordan Thomas tenker, selv om han hardnakket påstår at det han gjorde for ti år siden ikke holder idag, har jeg mine tvil. Selv en halvskrall og svak (ifølge han selv) Thomas har mye å gi og har et voldsomt trøkk. Det var spennende å gå bak og studere hvordan han gikk. Det ser lett og det ser ikke ut som det går spesielt fort. Men det kan jeg skrive under på at det gjør! Stabilitet er noe som kjennetegner Thomas, han står så godt over skia og treffer så bra i skyvene at det er reneste skiporno'n.
Etter å ha slukt noen brødskiver og lånt dusjen til Thomas Alsgaard var det på tide å sette kursen hjemover. Riktignok ble det en stopp på Macer'n på Gardermoen for litt norsk sikringskost;)
Men jeg tror vi alle var skjønt enige om at det var en lærerik tur og at vi har fått innblikket i en litt annen innfallsvinkel da det gjelder teknikk. Som Thomas sa, det å bygge opp styrken tar bare en måned men det å perfeksjonere teknikken tar flere år. Og utlært blir en aldri. En tur jeg ikke ville vært foruten
