Der stod jeg krumbøyd og pisset, dypt inne i de mørke skogene i Sørskogbygda. Alene, med min sykkel og et par slitte sykkelbukser gnagende opp i skrittet. Tilfreds med dagen nøt jeg naturens fred og ro før... en lyd... en irriterende melodi... en umiskjennelig, metallisk sang... Isbilen!!!
Og så viste det seg at jeg slettes ikke var så langt til skogs likevel...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Genialt :)
SvarSlett