Proud members of Strandbygda IL

Velkommen til bloggen vår!

onsdag 15. september 2010

Stavåsbratta opp

Teten med Anders i front, noen prøver å løpe på tå, mens undertegnede lander på hælen... foto: Kondis


I går var det tid for sesongens 2.utgave av den etterhvert så kjente testen fra Stavåsbakken barnehage til toppen av Stavåsbratta. Den første delen går på grusvei med en hyggelig stigningsprosent, men det er ikke før bratta starter etter ca 2km at det virkelig er tungt. De siste 500m opp stien har en gjennomsnittlig stigningsprosent på 16%, med andre ord bratt!

Det gjelder med andre ord å spare litt på kreftene i starten og ha litt å spa på med opp "bratta". Lettere sagt en gjort når en har startnr på brystet. Undertegnede var eneste av gutta som deltok denne gangen. Vebjørn er fortsatt ikke kvitt mageskaden sin selv om det går smått framover. De andre er i Trysil om dagen og lader opp til Kretslagssamling om noen dager.

Derfor måtte jeg forsvare guttas ære idag. Selv om det ikke var for mange på startstrek idag var det likevel flere sterke løpere med; Anders S. Hagen og Stian Storsveen, samt noen yngre lettbeinte Strandbygdagutter som Fredrik Myhrvang og Vetle Løchting.

Anders satte høy fart fra start og feltet sprakk fort opp, undertegnede følte nærmest og fikk etterhvert luke til Stian. Selv om åpningstempoet var tøft klarte jeg å holde tempoet greit oppe og løp inn til en klar 2.plass bak suverene Anders. Tidene ble henholdsvis 10.15 og 10.50, noe som må være bra under relativt tunge forhold. Pers for min del med 1 fattig sekund, men pers er pers. Stian hadde en tyngre dag og løp inn til 11.33. Deretter fulgte Fredrik og Vetle som også var under 12 min.

søndag 5. september 2010

Flere gode resultater i UM

Sindre var også i ilden Lørdag, denne gangen på 2000m hinder. En distanse han aldri har løpt før og det skulle vise seg at det skulle bli et tøft løp med seniorhindre! Det skulle vise seg at Ferdinand denne dagen var i en egen klasse. Men Sindre lå an til sølv helt til siste vanngravpassering, men her var ikke timinga helt bra og han ble passert. Men klarte likevel å løpe inn til en fin bronsemedalje.

Idag har både Sindre og Vebjørn løpt 800m. Begge leverte sterke tider. Men det spørs nok om Sindre hadde brukt litt mye krefter med å løpe både 3000m og 2000m hinder for å få ei skikkelig topptid. Likevel Sindre ble nr 10 i A-heatet og 10.totalt. Tida ble 1,58,40 omtrent som han har løpt de 2-3 siste gangene. Vebjørn leverte en solid 800m med tida 2,00,41 og 3.plass i B-heatet og 13.mann totalt.

Alt i alt en meget fin helg, for gutta. Nå går det mot slutten på årets friidrettssesong og det er snart på tide og se fram mot mye god skitrening for å stå godt rustet til vinterens skirenn. Men slike type konkurranser er glimrende trening og fint å ta med seg. Kanskje spesielt på det mentale planet.

lørdag 4. september 2010

Seier under UM i friidrett!

Sindre på vei mot seier på 3000m!

Sindre og Vebjørn Gilde har i helga tatt turen til Molde for å løpe UM i friidrett. UM regnes som NM i aldersbestemte klasser. Sindre har fullt program med 3000m, 2000m hinder og 800m. Vebjørn skal løpe 400m og 800m.

Og allerede på åpningsdagen var det klart for 3000m som kanskje er Sindres beste distanse. Med nest beste tid på års-statistikken var det gode muligheter for å være med å kjempe om seieren. Men favoritt til seier var nok kanskje Ferdinand Kvan Edman. Men siere deles ikke ut på forhånd, og med et godt taktisk løp har Sindre god muligheter. Sindre lå bak hele veien og slo til ca 200m før mål og knuste nevnte Ferdinand i spurten. Tida ble også så bra som 8.43, som er ny pers med noen sekunder. Meget bra i et løp hvor farten var veldig varierende, men det viste seg at vår mann taklet fartsendringene veldig godt. Vi gratulerer Sindre med sitt første UM gull og sannsynligvis det første av mange i årene som kommer.
Allerede i dag skal det løpes 2000m hinder, også her kan det bli et oppgjør mellom Sindre og Ferdinand. Så spørs det om hinderpasseringene sitter godt nok til at det kan bli mer å glede seg over.

Vebjørn var også i aksjon igår på 400m. Med tida 54.58 og 4.plass i B-heatet er sikkert ikke Vebjørn altfor tilfreds. Men det kommer nye muligheter på Søndag og 800m som kanskje er Vebjørns beste distanse.

onsdag 1. september 2010

På hjul med Thomas Alsgaard



Tirsdag ettermiddag satte vi kursen mot Nannestad for å trene med en av de virkelig store gjennom alle tider. Navnet Thomas Alsgaard lyder kanskje kjent? Det bør det gjøre for alle med en viss selvrespekt. Mannen har ikke mindre enn 5 OL gull og 6 VM gull på merittlisten. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt og har et drøss av verdenscupseiere og nm medaljer.

Med andre ord celebert selskap for oss gutta. Jeg er også av den oppfatning at en Thomas Alsgaard i form har prestert noe av det råeste innenfor langrennssporten all-time. Jeg vet at flere deler den oppfatningen. Kan bare nevne 3-mila på Lillehammer hvor Thomas knuste Bjørn Dæhlie med 47 sekunder.

I disse dager omtaler Thomas seg som mosjonist men har likevel tatt mål av seg å prøve å vinne Vasaloppet i løpet av en toårs periode. Han er en av flere løpere på det hardsatsende Team United Bakeries. I tillegg jobber han for Madshus med produktuvikling og skitesting. Han er også en mye engasjert foredragsholder i næringslivet.

Det var Bjørnar med sine kontakter som klarte å i stand denne avtalen med Thomas. Så vi gutta skylder han en stor takk.

Jeg kan bare snakke for meg selv men det var en spesiell opplevelse og rulle opp siste bakken og inn på gårdsplassen til Alsgaard og se mannen der i levende livet. Tror nok de andre gutta også hadde litt sommerfugler i magen i møtet med Thomas.

Thomas startet med å si: " Vi går vel rolig idag vel". Jaja tenkte vi gutta og regnet med en rolig tur rundt i en av de kjente traseene til Thomas. Men det skulle vise seg at det som Thomas regner som rolig var noe helt annet for oss. Her var det ikke mye i1;) Stort sett fra i2 og oppover. Man får virkelig se hvor lista ligger. Hans Petter, Bjørnar og Rune Løchting var med på sykkel og gutta måtte jobbe for å holde følge. Vi gutta var vel også skjønt enige om at dette var den hardeste langturen vi hadde vært på. En kikk på pulsklokka viste en gjennomsnittspuls på 157 og en makspuls på 188. Riktignok har jeg vært sjuk ei uke og pulsen er litt unaturlig høy. Men kikk i Treningsdagboka til Thomas viser bare spriket. Jeg siterer: "Hadde med juniorer fra Standbygda IL. Veldig rolig, med lange pauser. Ikke god i kroppen. Uggen og kald.Forkjølet."

Men vi kom oss gjennom alle mann og vi ble virkelig obs på det fine rulleskiterrenget rundt Nannestad. Mens det i Elverum er stort sett flatt og slakt var det i Nannestad veldig lettkupert med mye teknikkskifter. I området finnes det også lengre sammenhengende stigninger. Med andre ord et mekka for skiløpere.

Underveis hadde vi også to lengre stopper hvor vi diskuterte litt teknikk og Torstein var ivrig etter å svar og diskutert noen tekniske prinsipper. Thomas hadde ingen fasitsvar men var samtidig ikke redd for å utfordre "læreboka". Nytenking og kreativitet er to ting som ligger ved Thomas og han utfordret oss til å virkelig tenke og prøve ut nye ting for å komme videre. Det var meget interessant å høre litt hvordan Thomas tenker, selv om han hardnakket påstår at det han gjorde for ti år siden ikke holder idag, har jeg mine tvil. Selv en halvskrall og svak (ifølge han selv) Thomas har mye å gi og har et voldsomt trøkk. Det var spennende å gå bak og studere hvordan han gikk. Det ser lett og det ser ikke ut som det går spesielt fort. Men det kan jeg skrive under på at det gjør! Stabilitet er noe som kjennetegner Thomas, han står så godt over skia og treffer så bra i skyvene at det er reneste skiporno'n.

Etter å ha slukt noen brødskiver og lånt dusjen til Thomas Alsgaard var det på tide å sette kursen hjemover. Riktignok ble det en stopp på Macer'n på Gardermoen for litt norsk sikringskost;)

Men jeg tror vi alle var skjønt enige om at det var en lærerik tur og at vi har fått innblikket i en litt annen innfallsvinkel da det gjelder teknikk. Som Thomas sa, det å bygge opp styrken tar bare en måned men det å perfeksjonere teknikken tar flere år. Og utlært blir en aldri. En tur jeg ikke ville vært foruten